Rødgrøt med fløte
Rødgrøt med fløte er en del av den danse kulturen og en viktig del av deres kullinariske arv - kanskje du selv har fått den servert i vårt sydlige naboland? Hvis du trenger litt sommersemnign i livet ditt, så kan du prøve denne oppskriften på rødgrøt med fløte.
Fremgangsmåde
Rødgrøt med fløte
Del vaniljestangen og skrap ut vaniljekornene.
Fjern toppen av rabarbraen og skyll stengene grundig. Skjær rabarbraen i grove terninger.
Ha jordbær, rabarbra, solbær, sukker, vann, vaniljestangen og kornene i en gryte, og kok opp til rabarberaen er møre.
Sil av vesken fra rødgrøten og tilsett både kompotten og saften i glass eller i en lufttett beholder og avkjøl.
Bland jordbærsaften med vann og server avkjølt med isbiter.
Server til slutt den avkjølte rødgrøten med fløte, og gjerne noen friske jordbær, og nyt!
Rødgrøt med fløte – kongen av dessertgrøt i Danmark
Det virker som om rødgrøt med fløte er gått i glemmeboken, og det er noe man bare sier, men egentlig ikke spiser lenger. Det synes vi er synd, for 1) rødgrøt med fløte smaker latterlig godt og er lett å lage 2) det er faktisk en veldig god måte å håndtere matsvinn på.
Rødgrøt med fløte i mange variasjoner
Mange er måske vokset op med bedsteforældre, som har haft en hel særlig og meget dogmatisk måde at lave rødgrød med fløde på. Man kan måske ovenikøbet snakke om skoler indenfor rødgrød med fløde. Nogen kan godt lide at lave rødgrød med fløde kun på jordbær, andre kan godt lide at putte ribs i, nogen kan godt lide den suppet, nogen kan lide den grov og andre kan lide den nærmest helt marmeladeagtig. Så selvom det grundlæggende er en meget simpel dessert, så findes der faktisk utallige variationsmuligheder. I vores opskrift tager vi udgangspunkt i, selvfølgelig, jordbær, som det bærende element, og derudover tilføjer vi friske og syrlige rabarbere, samt hele solbær. Vi kan godt lide, at der er lidt tekstur i desserten og ligeledes prøver vi så vidt muligt ikke at jævne den med jævnere som Maizena osv. Derimod moser vi jordbærrene og rabarberstykkerne let, så rødgrøden jævner sig selv og fremstår så naturlig og ren som muligt. Det altafgørende i vores optik er at finde balancen mellem det søde og det syrlige. Brug også rødgrøden som topping til havregrøden, på dine overnight oats, som et element i en kage, på vaniljeis eller græsk yoghurt. Man behøver altså ikke at spise den udelukkende med fløde.
Mange dankser har vokst opp hos besteforeldre som hadde en helt spesiell og veldig dogmatisk måte å lage rødgrøt med fløte på. Noen liker å lage rødgrøt med fløte kun på jordbær, andre liker å ha rips i, noen liker det suppeaktig, noen liker det grovt og andre liker det nesten helt syltetøyaktig. Så selv om det i grunnen er en veldig enkel dessert, finnes det faktisk utallige variasjoner av den. I oppskriften vår starter vi selvfølgelig med jordbær som hovedelement, og i tillegg tilsetter vi frisk og syrlig rabarbra, samt hele solbær. Vi liker at det er litt tekstur i desserten og prøver også så langt det er mulig å ikke jevne den med glattere som Maizena etc. Derimot moser vi jordbærene og rabarbrabitene lett slik at rødgrøten jevner seg ut og fremstår så naturlig og rent som mulig. Det viktigste etter vårt syn er å finne balansen mellom det søte og det sure. Du kan gjerne bruke rødgrøten som topping til havregrøt, på overnight oats, som element i en kake, på vaniljeis eller gresk yoghurt. Så du trenger ikke spise den utelukkende med krem.
Kjedelige bær blri til vanvittig lekker rødgrøt med fløte
«I gamle dager» var ikke råvarer like lett tilgjengelig i matbutikken, og det var ikke akkurat vanlig å få ferske dagligvarer levert til hjemmeadressen med ultrakort leveringstid. Derfor var folk mye mer avhengig av årstiden og råvarene som passet til den. Så, hvis du var i den helt utenkelige situasjonen å ha ferske jordbær som du ikke kunne spise opp på sensommeren, kunne du forvandle de pressede jordbærene til en fantastisk porsjon rødgrøt med fløte. De har med andre ord brukt de kjedelige og dårligste bærene, som ikke akkurat egner seg til å serveres på en hyggelig hagefest, og forvandlet dem til et mer holdbart produkt.
Det kastes flere hundre tonn mat hvert år i Norge - og vi vet godt at det er sjelden du har din egen bærhage tilgjengelig og kanskje enda mer sjelden at du ikke får spist alle de deilige bærene. Men ideen og prinsippet fra «gamle dager» er viktigere enn noen gang, og noe vi bør dyrke enda mer.
